Related Posts Plugin for WordPress, Blogger... hits




Xo- Merakis første valpekull

bloggen flyttes

gamle innlegg som har nytteverdi flyttes til nytt domene, meraki.blogg.no, resten slettes etterhvert.

 

Pus har flyttet inn

Når vi nå har fått oss småbruk, så var det på tide å se seg om etter katt. Tidligere bodde vi så nært veien, at å få seg katt da, ville egentlig bare resultert i at den ble påkjørt ganske fort.
Nå bor vi litt bedre til. Klart, vi har vei her også, men den er mindre trafikkert. Med mye skog og jorder på nedsiden, håper vi at katten forhåpentligvis vil orientere seg den veien.

De som bodde her før hadde katt, og den ryddet opp i det som måte være av mus. Med Gubben sin fobi var det ganske klart at vi måtte få oss katt vi også. Nå har vi ikke sett antydning til gnagere i hverken hus eller fjøs, men med ei garskatt slipper vi jo å plutselig ha en musekoloni her.

Jeg kikket litt rundt, og falt pladask for en rase som heter for britisk korthår. En slik måtte det bli. Nå er jeg oppvokst med blandingskatter, og både jeg og Gubben er litt der at "katt er katt". Ikke er vi så veldig interessert i å betale tusenvis for noe som naboen gir bort gratis, for å sette det på spissen. Jeg skjønner godt at noen betaler mye for rasekatter, og det er godt det er oppdrettere som ivaretar helsa til kattene gjennom avl på friske dyr. Jeg er jo lik når det kommer til hund. Men for meg var det ikke viktig å få ei rasekatt til enhver pris.

Jeg kikket i hvertfall på finn ei stund, for å se om det var noen som dukket opp for omplassering- og etter 2-3 uker med kikking var det ei 6 år gammel britisk korthårskatt som trengte et nytt hjem. Hun var i tilegg sterilisert, og det passet jo oss enda bedre- for vi vil jo ikke ha kattunger.
Hun holdt til i Oslo, og i forbindelse med bryllup til en av våre kjæreste venner slo vi to fluer i en smekk og hentet henne samtidig.



De forrige eierne sa hun ikke var så veldig kosete av seg, men her gnir hun seg etter bena våre hele dagen og maler mye. Hun bor for tiden på kjøkkenet, for vi har mange hunder, og jeg tror ikke hun er så vant med hunder fra før.  Her har hun senga si i et bur (buret er sikkert stort nok til en golden retriver:) og døra er åpen så lenge hundene ikke er der. Vi har begynt i det små med å ha Hera inne der av og til. Hun er den roligeste, og hun bryr seg ikke noe om katten, men maten vil hun gjerne ha. Nå kan vi også ha burdøra til katten åpen, og pus kommer ut på eget initiativ, men holder seg ennå litt unna hunden. Slik skal vi introdusere hver hund til henne til hun er fortrolig med dem, og da kan hun få tilgang på hele huset. Når det gjelder utegang skal hun etterhvert få slippe inn og ut som hun selv vil, men i 2-3 uker får hun bare være ute i sele. Dette for at hun skal skjønne at det er her hun bor nå, og her maten kommer i fra. Om vi bare slipper henne rett ut kan det hende hun begynner å vandre for å lete etter sitt gamle hjem, og da det er et stykke fra Orkdal til Oslo betviler jeg at hun ville ha funnet frem.


Hun er litt tykk, og med litt mener jeg at hun har ganske mye ekstra. jeg tenker jeg skal bruke same taktikk som på dachsene. Hun får ha tørrfor tilgjengelig hele tiden, og så får hun våtfor/tunfisk/ og annet godt snack i små kvanta om morgenen og på kvelden. Det ser ut til å fungere allerede. De forrige eierne sa hun tømte både sin egen matkopp, og koppen til den andre katten de hadde om de ikke passet på. Men her har hun bare spist et par tørrforkuler siden hun kom. Tunfisken og våtforet derimot sluker hun ned når det kommer frem, og hun skulle nok helst sett at det var mer av det.



Bortsett fra at hun sikkert kunne vært foruten hundene, ser hun ut til å trives bra her. Hun koser og maler så fort hun får sjansen. Nå har hun også fått lyst til å begynne å utforske i resten av huset, og det skal hun få lov til når hun er blitt tryggere på hundene.

 


#britisk #british #shorthair #korthår #brite 

Lille Hera

Er fortsatt glad i å tegne, men det blir nå engang ikke så fryktelig mye tid til det- inspirasjonstørke er det også mye av. Jeg er heller ikke så flink, så det blir nå mest i streker som aldri blir lagret.
Jeg synes det er fryktelig praktisk med digital maling/tegning, da det blir mye mindre rot av det, hehe. Trenger ikke pensler, blyanter, papir og maling som blir spredt overalt. Dessuten er det veldig lett å rette opp i feil underveis (selv om mange av småfeilene er det som gir ei tegning særpreg og liv når den er ferdig).

I sommer da vi holdt på å flytte trengte jeg et lite pust i bakken, og ble da sittende og krote litt på tegnebrettet jeg har. jeg bruker ofte flere forskjellige programmer for å få frem litt forskjellige effekter. Fordelen er jo at de forskjellige programmene har mye å tilby, ulempen er at jeg ikke er 100 % stødig i noen av dem.
Programmene jeg har brukt her er Rebelle, Artrage og photoshop. Rebelle er et program som simulerer akvarell maling, Artrage simulerer også maling, men med fokus på olje og akrylfarger.
Fotor helt på slutten for å få lagt på ei lettvint og rask ramme. Jeg synes Fotor er genial for å lake kjappe collager. Gratis er det også!

 

#artrage #rebelle #fotor #ps #hera #dachshund #painting #drawing #doxie #longhaired #miniature #marble #dapple #merle #brown #chocolate #tan #brun

Lever ennå!

Da begynner det å bli på tide med et nytt innlegg. Det har vært mye som har stått på, som har gjort at tiden har gått med til andre ting enn blogginnlegg.
Jeg mener det var i mai at pc'n min tok kvelden og den er ennå død.
HD'n med OS og hele pakka sluttet å lese, så for å få den opp å kjøre igjen må jeg ordne ny HD og nytt OS.
Saken er bare det at det begynner å bli noen år siden jeg bygde PC'n. Jeg vet ikke om det er noe vits i å investere i det, når hovedkortet er så utdatert som det er. Jeg har utsatt avgjørelsen om å kjøpe nytt hovedkort og CPU + HD/ og OS, eller finne en billig delemaskin og få liv i min igjen for en stakket stund. Det har vært så mye annet å bruke penger på den siste tiden- og når jeg har et nettbrett som er helt ok har ikke PC'n vært 1. prioritering.
Ikke har jeg tid til å game noe særlig heller fremover, så det får bli som det blir. 

Er jo nemlig i full vigør med å male og flytte inn i ny-huset!:)
Det stemmer. Siden sist har vi solgt huset på kvikne. Det gikk mye raskere enn hva jeg hadde tenkt. vi rakk ikke avertere det for salg engang før vi fikk en kjøper på døra, eller rettere sagt på FB. Hadde jo egentlig tenkt vi kom til å ha huset i alle fall til over høsten, men kjøperne ville ha det så fort som mulig, og det er jo forståelig. Så kontrakter og slikt ble underskrevet før vi fikk sukk for oss. og før vi hadde ordnet oss med nytt hus. Vi lette og lette men det tok tid før vi fant det vi ville ha. det ble ganske stressende på slutten, for vi måtte være ute av huset vårt 1 august. og med 5 hunder og en hønseflokk er det ikke bare bare å skaffe en plass å bo.

Så dukket det opp, i juli, småbruket vårt!
Etter en nervepirrende budrunde var det avgjort. vi fikk kjøpe! Jeg tror vi var ekstremt heldige også. for Bruket var akkurat så stort at det er konsesjon på det, men banken vår sa ja til lån før de hadde sett at det var konsesjon. I ettertid fikk vi vite at vi hadde ikke fått det lånet dersom de hadde sett det før. Men når de hadde fått tilgang på samme info som oss var det nok noen som sov litt på jobb der. 
Det var over 60 stykk på visning her, og mange som var interessert, men om bankene er så strikt med lån når det er konsesjon var det nok mange som ikke fikk- og derfor ikke kunne være med på budrunde. Så nå bor vi i Orkdal. Både landlig og sentralt. Tar ca 5 min å kjøre til nærmeste kjøpesenter, samtidig bor vi slik at vi såvidt skimter lys fra naboen i det fjerne. Rett nedfor huset har vi ei lakseelv, og endelig eier vi også litt skog og noen jorder. 


så her bor vi. Bolighus, kårbolig, fjøs og traktorgarage har vi nå. Traktor fulgte ikke med på kjøpet, så vi får se om vi finner tak i en billig liten sak vi kan måtte gårdsplassen med. Blir spennende å se hvor mye snø som kommer i vinter.

Vi fikk ikke flytte inn her før 1 september, så vi var litt spente på om vi fant en plass å bo i august. Vi fikk heldigvis leie ei leilighet hos en kar på melhus. Hva som fikk han til å si ja til oss to og en flokk på 5 hunder lurer jeg ennå på, men vi sikret oss i alle fall et tak over hodet! Hønseflokken fikk bo hos kjøperne våre ut august, og vi hentet dem dagen etter at vi overtok nøklene hit. De ønsket å beholde noen høner selv, så det fikk de.

Jeg trivdes på Kvikne da vi bodde der. Et så stort hus komer vi nok aldri til å få mulighet til å bo i igjen. Men jeg kjenner virkelig at nå har vi flyttet ned fra fjellet. fra august og til nå har vi hatt så deilig og fint vær. Nesten kjolevær hver dag!  På Kvikne var det vind konstant, så selv om det var skyfritt var det likevel hustrig, mens her er det lunt og godt. Jeg har store planer om morell- eple- pære- og plommetre her, samt et nytt digert jordbærland.
Det står noe rips og solbær her fra før. Jeg har aldri brukt de bærene til så mye, men hønsa elsker de. Har også funnet et bringebærkratt, og de bærene var gode. Jeg skal få ordnet meg noen skikkelige rader med bringebær, slik naboen vår på Kvikne hadde det, for da ble det lettvint å komme til bærene, samt at det så veldig velstelt ut.

Nå sitter vi her, snart i oktober, og i går kveld var temperaturen på 18-19 grader. Det er nesten ikke til å tro. Eg storkoser meg. Neste på agendaen blir å sette opp luftegård for hund og fjærfe. Det blir vi nok å bruke neste uke til. Huset her er veldig teknisk velholdt, rør-i-rør, oppgradert kloakk, varmepumpe og sentralstøvsuger, men teppegulv på enkelte rom, og tapet som nesten kan gi en epileptisk anfall. vi har malt stua, kjøkken og ett sovereom, men er nok noe småpjusk inne enda å ta fatt i. Ikke noe som haster, men som med tid og stunder skal gjøres. Kårboligen er ikke i så veldig god stand, så den håper vi  at vi skal klare å pusse opp og få leid ut etterhvert. Det går fint an å bo der, når vi får koblet på vannet og oppgradert kloakken slik at den blir godkjent i hht dagens standard. Vi har i alle fall mye plass. Både til oss og dyrene. Selgerne var et ektepar i 80-årene. Mennen hadde bodd her på gården siden han var 10 år gammel. Jeg er fryktelig glad for at vi fikk kjøpe denne plassen, men samtidig tenker jeg at det må være tungt å flytte fra en plass som man har bodd og passet på så lenge. Jeg håper de blir å trives og få mange gode år i leiligheten de flyttet til.



Vi hadde også egentlig tenk å realisere planene om valpekull denne høsten, men det ser ut som vi får prøve til våren istedet. 

 

#småbruk #orkdal #nytthus #nytthjem #flytte

Jaktåret 2016-2017 ferdig

og meldekort for jaktårets fangst er sendt inn til rette instanser.
Her fikk jeg 3 rødrev, og Gubben hanket inn en. Skuddpremiepengene er en fin liten belønning for uttaket- 500,- per stk.
Total i bygda ble det i dette jaktåret tatt 50 rødrev, akkurat halvparten av hva antallet lå på i fjor. Ellers har jeg også fått et noe ambivalent forhold til laikaen, for hun har varslet om noen av revene, men samtidig også skremt bort veldig mange med den gnellingen sin.

 


Til høsten bærer det til fjells igjen, denne gangen med mitt eget jaktkort i lomma!

 

Resultatet av fjorårets uttak av rødrev ser man tydelig i år, i form av et stort antall rådyr som har etablert seg og nedgang i skabb.
I fjor så jeg bare ett rådyr selv, men i år er det minst to flokker på ca 10 dyr hver som har vist seg i bygda.

Rødreven er blant annet den største trusselen for fjellrev, en truet reveart.

En ny artikkel publisert av forskning.no stadfester også at rødrev er synderen bak 60% av reirplyndring. Forvaltning av rødrev betyr i så måte også at man sørger for at fjellrev, skogs og fjellfugler får bedre vilkår for å opprettholde en bærekraftig bestand. At flere rådyrkillinger og lam også overlever sesongen er heller ikke dårlig.

Grunnen til at jeg nevner dette? For å opplyse jaktmotstandere om noen viktige grunner til at man regulerer jakt på forskjellige arter. 
Å ta jegerprøven, selv om man ikke har tenkt å jakte, er en ypperlig måte å sette seg inn i hvordan jakt faktisk foregår- og mye av tankegangen bak reguleringen.


Det ble felt en tispe og to hannrever av meg dette jaktåret.


Ellers er det også et bra tiltak å sende inn avføringsprøver fra rødrev, slik at man kan holde en viss oversikt over spredningen av revens lille dvergbendelorms. En orm, som i i verste fall kan være dødelig for mennesker.


Det er også avholdt trekning på reinkort for høstjakten i bygda. Jeg er tildelt en kalv. Nå kan høsten bare komme! Jeg får også muligens teste ut noen klær som skal være perfekte til posting/snikjakt med. For en frosenpinn som meg er jo det helt supert! Med tanke på at vi i fjor la i flere timer å kikket på en flokk for å vente på det rette dyret skulle dukke opp, så vil det være godt å ha klær som varmer litt mer i år.
Da er det bare å glede seg til høsten, og planlegge litt frekventering til skytebanen for å sikre at jeg har gode nok skyteferdigheter til å dra etter den kalven. Heldigvis er det ganske strenge krav både til antall skudd en må skyte hvert år, samt treffsikkerhet før man får godkjent storviltjakt i Norge. 

#jakt #rødrev #rein #reindeer #reinsdyr #hunting #fox #tikka #t3 #lite #skuddpremie #neopod #biopod #åte #åtejakt #swaro #swarovki #z6i #atec #demper #silencer

Blir ikke noe mer rasking på denne karen!

Nå skulle jeg egentlig skrive et innlegg om at jeg endelig hadde fått tak i jaktammo, og litt om hvordan det gikk på skytebanene forrige gang (som begynner å bli halvannen uke side). men istedet blir det et innlegg om den første reven jeg fikk skutt!

Har jo gått og stresset med mankerende jaktammo ei stund, for har ikke lyst å skyte rev med helmantel- som jo øker sjansen for skadeskyting betraktelig.
Fikk i alle fall kjøpt meg en pakke fusion, og testa ut på banen (mer om det siden), så var trygg på at de gikk godt.

Åta har ligget klar lenge, men har så og si ikke vært rev på den i år. Der ligger både sau og rådyr, men reven har ikke tatt i på det. I forrige uke begynte jeg derfor å kaste ut tørrfor på kveldene, og da tok det ikke mange dager før en sort liten skygge kom luskende opp fra jordet og forsynte seg. Den første kvelden reven var her stakk den av lenge før jeg i det hele tatt fikk satt patronen inn i magasinet. Den ble fryktelig var på laikaen i hundegården, og dro sin kos fort.

Så gikk det et par dager igjen, og 13 feb. ca ti på fem om morningen så jeg den var tilbake igjen. Nå hadde den slått seg ned på hovedåta. Denne gangen gikk alt knirkefritt. Fikk lurt opp vinduet, og takket være det helt utrolige swaro z6i siktet mitt så jeg jo reven nesten like godt som det skulle vært dagslys. Med 50mm lysåpning og så klart glass kunne jeg nesten ikke hatt noe bedre montert. Sender gode tanker igjen til herr Jåbekk fra Naturogfritid, som gjorde det mulig for meg å kunne sette et slikt fantastisk sikte på rifla mi. Prisen de vanligvis har på produktene sine er heller ikke så gale, og tilbudsvarer har de mange av!


Det var mye måne også den kvelden/morgenen, men temmelig overskyet akkurat da. En helt spesiell følelse å sitte klar med fingeren på avtrekkeren og bare vente på det rette øyeblikket for å trekke av. Her må man være nøye for å gjøre sjansen for skadeskyting så liten som mulig. Rolige pust, vente til reven ikke kaster seg frem og tilbake i ville byks mens den prøver slite mat fra åta. Så kommer det perfekte holdet fra siden, og man får klemt av. Hverken hører smellet eller kjenner rekylen, og reven faller rett om, uten så mye som et snev av krampetrekninger. Like greit å være helt sikker på at den er død, så da er det ut for å sjekke, og ha et ekstra skudd med bare i tilfellet.




Fin liten hannrev på 5,7kg, og en skuddpremie på 500,- kan innkasseres. 


Utgangssåret. Skuddet har gått helt perfekt inn fra høyre side, og skrådd ut i bogen på venstresiden her.
 


Ellers er det også observert skabbrev i området, men denne så frisk ut. Ikke tegn til sykdom og det er jo bra.
Det er også innsamling av avføringsprøver for en begrenset periode, for å sjekke spredning av revens lille dvergbendelorm- viktig tiltak!



Nå henger den her til jeg har bestemt meg for om jeg skal stoppe de ut, eller bare levere inn labben for skuddpremie.


Lurer på om jeg skal få denne stoppet ut,... men er egentlig ikke så glad i utstoppede dyr. Synes kanskje det å få slått hylsa til patronen ut til et anheng, kan være bedre. Har lyst på et minne om "den første reven", og ender nok opp med ett av de to alternativene.
Vet du kanskje av noen smykkemakere som kunne tatt på seg et slikt oppdrag?


Ellers er det også en diger slamp av en rev som driver å lurer på åta nå. Den var her tre ganger i natt, men fryktelig sky. Den kommer nok igjen, og da skal jeg vente på den!

#rev #åte #jakt #revejakt #åtejakt #fox #hunt #hunting #bait #baitstation #station #swaro #swarovski #z6i #tikkat3x #tikkat3 #t3x #lite #atec #demper #silencer #neopod #biopod #tofot #fusion 

Testing av Rebelle

Jeg har ikke fått brukt rebelle så mye, for tidligere har det bare kræsjet når jeg har koblet det gamle tegnebrettet mitt til pc'n.
Etter en nylig oppdatering fra Escape Motions ser dette ut til å ha blitt fikset, så her er en en liten strek bare for å ha testet det ut litt.
Eier ikke kreativitet for tiden, så da er det godt man har google man kan kikke på for ideer.
Veldig uvant å tegne/male med farver som "lever", spesielt når akvarell er noe man ikke har drevet med i det hele tatt, men jeg tror jeg skal klare å venne meg til det:)



#rebelle #rev #fox

Innbyding





 av Tarjei Vesaas

Buddy Belt - Sela for hunder som ikke har a4 kroppsform

 

 
Buddy, opphavet til inspirasjonen for Buddy Belts
 

Min eldste dachshund blir 10 år til våren. Nå har det kommet nye tilskudd til flokken etterhvert, men helt siden jeg fikk Mocca har jeg lett etter gode seler som passer bra. Det å finne ei god sele til en dachs, er som å lete etter ei nål i en høystakk. Dachsen har en veldig spesiell kropsform, og det er ei utfordring å finne seler som sitter godt. Etter litt mye surfing på nett kom jeg over ei sele som heter Buddy Belt, i Norge har de en registret forhandler, og man kan enten stikke innom dem på gårdsbutikken de driver, eller handle på nett. Annika som driver butikken er ei trivelig dame som svarer på de spørsmålene du måte ha.
Skulle Buddy Belts vekke din interesse, og de ikke har din størrelse inne må du gjerne ta kontakt med henne slike at hun får bestilt inn størrelsen du trenger. Akkurat nå har hun også bestilt inn et parti med limited edition farger på selene. De har også ei facebook siden ,som du kan kikke på her.


Klikker du på bildet kommer du rett til Buddy Belt seksjonen i nettbutikken



Alle som har dachser kjenner til "utstikkeren" på brystkassen. Denne sela er laget slik at den legger seg rett under "utstikkeren", og legger derfor ikke noe press på bløtvev i hals. Sela kan brukes på de fleste raser, og til og med andre arter bruker den også med god suksess. Den finnes altså i veldig små størrelse, for hunder (og andre dyr) under 1kg, helt opp til seler som kan ta hunder over 46 kg med brystomkrets opptil 107 cm. Det er nok mange raser det ute som eiere synes det kan være ekstra vanskelige å finne seler til.
Mops, corgi, bulldog, pinchere og chihuahua er raser som eiere ser ut til å ha prøvd sela på med godt hell. Har også kikket på endel boxer eiere som kun sverger til denne sela etter å ha brukt den. Lista er altså lang over hvilke raser som vil kunne bruke sela med et godt resultat. Uannsett er jo målet at hundene skal få seg ei sele som er behagelig for dem å bruke. Buddy Belt eller ikke, klarer man å finne ei slik sele skal man være glad for at hunden sin har det bra. 
Buddy Belts har også ei facebook side. Her er det mange som poster bilder av sine hunder som bruker sela, som om du ønsker å kikke mer på hvilke raser sela er populær for, eller rett og slett bare hvordan den ser ut på, kan det være en god ide å stikke innom der for å se.



Er det drageøgler disse kalles på norsk? Her er i alle fall ei øgle som får litt mer lufting pga. Buddy Belts sela



Når man ser på bilder av denne sela på, skulle man tro at den kommer til å gnage i armhulen på hunder som bruker den, men sela er utrolig myk allerede som ny, og skal bli mykere og mykere for hver bruk. Eneste man på passe på her er dersom man kjøper naturell Buddy Belt, dette er ei sele som er prossesert så lite som mulig i forkant, og kan derfor oppleves stivere enn de andre buddy belts helt i begynnelsen. Dette vil gå seg til etterhvert, man må bare være litt ekstra obs på at det kan forekomme gnag i begynnelsen før sela er blitt mykgjort av bruk.
Denne sela ble patentert i 1996 -eller 97 (jeg er ikke helt sikkert på årstall) av noen som hadde dachs, og slet med det samme som oss, de klarte ikke å finne seler som passet til hunden deres, de tok derfor saken i egne hender, og resultatet er Buddy Belts, oppkalt etter dachsen Buddy. Sela er produsert i Canada, og er utformet slik at den skal følge hundens naturlige bevegelser. 


Sela ser ut som en brille, og buene i ringen som går under armene er med på å forhindre gnag ved  bruk.
 

Sela jeg fikk er i str 5, jeg målte hera fra 42-44 cm, men jeg målte løst, og har nok bommet litt, for i følge skjemaet skal sela i str 5 være passelig for henne. Denne sela har 5 hull for justeringer, og på Hera passer sela om jeg har på de strammeste hullene, men det er anbefalt at sela skal passe på de midterste hullene, og de strammeste bør kun brukes på hunder som fortsatt vokser, og de ytterste for når hunden har dekken/ eller klær på for varme. Derfor har jeg ikke fått testet sela skikkelig bruk, men kun prøvd den på (fordi vi skal bytte til en mindre str og derfor ikke vil påføre sela unødvendig slitasje). Jeg synes sela ser såpass bra ut at jeg allerede har bestilt ei til. Nå er mine hunder langhåret, så det er litt vanskelig å få tatt bilder som viser hvordan sela sitter på brystkassa, men den plasserer seg akkurat som forventet, rett under "utstikkeren" og vi får derfor ikke noe press på bløtvet.
Som et ekstra gode, og uten at jeg helt vet hvorfor er det mange som har opplevd at hunden deres har sluttet med å dra som en galning år de bruker den.
Vi har selv en som drar alt hun klarer og dermed hoster og harker til hun nesten brekker seg (selv med sele), så sele nummer to som kommer hit er tiltenkt henne for å se om det hjelper på trekkingen. Jeg liker også at det er lukking på toppen i form av spenne, og ikke klips.
Selene har ca 5 cm justeringsmuligheter også, så har du en hund som vokser, eller en som er  tiltenkt litt slanking, vil sela fortsatt kunne brukes.

En av grunnene til at hunder trekker når de går i halsbånd eller seler er at det blir press på hals/bløtvev i front, og at hunden opplever dette som motstand og derfor prøver å presse på for å få denne motstanden bort. På Buddy belt vil dette trykket kommer på selve brystkassen, og derfor ikke oppleves like ubehagelig for hunden.

Slik ser sela ut på Hera. Nå er denne som sagt i en str for stor, så dette midtstykket kommer også til å være hakket mindre på den nye vi har bestilt.
Nå er nok sela litt dyrere enn vanlige nylon step-in seler, men jeg er så lei av å prøve sele etter sele å endre opp med noe jeg er misfornøyd med, så når jeg nå endelig har funnet ei i skinn (lang holdbarhet) og som faktisk også ser bra ut- ja, da synes jeg faktisk at hundene også fortjener å få ei sele de er komfortabel med å gå i. I løpet av neste uke får jeg prøvd dem mer ut (den ene er i postgang, og den andre skal som sagt byttes) så da vil jeg poste mer om hvordan sela er i bruk.



 


Disse to bildene er ikke av noen av mine hunder, men man ser lettere hvordan sela ligger i og med at den er korthåret. Sela ser ut som den sitter veldig stamt, men skal sitte slik at man kan få to fingre under. Det ser også ut som den sitter mye strammere enn den gjør, den eneste måte jeg kan forklaret det på er som ei BH-stropp. den sitter stramt, men samtidig ikke. Nå er ikke sela elastisk, men utformingen gjør at den alikevell ikke ligger i ro og gnager.




Ellers, om man har en hund som er ekstra sensitiv i armhulene, så kan man kjøpe liners til selene, dette er en myk polstring i semsket skinn som du fester utenpå reima som går under armhulen, og som skal hjelpe til med å forhindre gnag. Jeg har googlet litt, for å se om det er noen som klager på såre armhuler hos hunder som bruker denne sela, og det eneste jeg fant var rødhet hos hunder som i ettertid viste seg å være allergiutbrudd utløst av vår/sommer/gress- eller insektsbitt. Hera plages mye med gnag på andre seler, så jeg kommer til å følge med med argusøyne på denne sela også, men av det jeg har sett den lille tiden hun prøvde sin på, gir såpass godt inntrykk at jeg har god tru på at hundene kommer til å bli fornøyde.

Jeg har prøvd så mange forskjellige type seler, og har til nå egentlig ikke vært veldig fornøyd med noen. Det er dymt, fordi seler til små hunder er faktisk ikke noe særlig billigere enn seler til store hunder, og seler fra diverse kjente merker er faktisk veldig dyre.
Et problem mange sele bruker opplever er at hundene ikke liker å få sela dratt over hodet. Så klart kan man lære hunden opp til å stå pent når man tar sela på, våre står også pent når de får selene på, men de liker det ikke. En annen ting som jeg ser er at det å lukke selve klipsen, spesielt om den er på siden på små hunder, at at man kan komme i skade for å klemme hud også dersom klipsen er hard å få igjen. 

Scandinavian style seler, altså seler med tversoverliggende rem i front.
Her ligger reima ofte for høyt (i alle fall på dachser) så den presser mot bløtvev. Det som nesten er værre er at spenna til å lukke sela med blir liggende rett bak albuen på hunden. Jeg har opplevd gnag to ganger på albuer på hundene her etter bare korte lufteturer, så de brukes ikke mer. 

K9- sele. Samme problem som på scandinavian style seler. reima ligger for høyt, og klipsen ligger rett bak albue. I tillegg er den lett å smøye seg ut av, til og med den hunden vi har som er flinkest til å gå i bånd har smøyd seg ut av sela. (Smøye er å vri seg ut av sela,)

Y-seler har jeg så langt styrt unna. Dachser har veldig smal kropp, og jeg ser for meg at y-seler kanskje passer bedre til en bredere kroppsform.
Y-selen ser for meg ut som et halsbånd med stropper på. Når kroppsformen er smal, vil halsreimene måtte være stramere for at sela rett og slett ikke skal gli av, jeg synes det ser ut som den strammer i bløtvev, og selve "y" en i sela blir liggende rett opp "utstikkeren" til dachsene.

Step-in seler genrelt liker jeg. Her vil lukkingen være oppå ryggen, og man kommer seg derfor bort fra klips som gnager på albuer.
Det er mange hunder som ikke liker å få seler tredd over hodet (jeg har en av dem) og step- in seler er da veldig bra å bruke.
Eneste minuset her er at mange step- in seler rett og slett ikke ser fine ut. En av grunnen til at jeg liker Buddy Belt selen, er fordi den er i skinn. Det er et holdtbart materiale, som vil vare i mange år ved rett bruk. 

De enste to andre selene jeg har brukt til nå som jeg kan anbefale er
Puppia sine step-in vester. Minuset med disse er at de er laget i mesh, og selv om dette er et pluss med tanke på passform rundt brystkasse/elastisitet, så blir så veldig skitne når man bruker dem på våren og høsten (slapse/ regn perioder), samt at har man hunder som først har spesialisert seg på å smøye, så kommer de seg ut av disse vestene.

Ruffwear sine webmaster seler.
Disse selene sies å sitte godt. Jeg har ikke prøvd den nyeste modellen, men har ei gammel ei.
Hunden må være utbryterekspert for å kunne komme seg ut av denne.
Klipsene er plassert slik at de ligger oppå stoff, ovenfor albue, og vil derfor ikke være til sjenanse for hunden. Til slutt er stykket som blir liggende over "utstikkeren" foret slik at den skal oppleves som behagelig. Minus? stor sele, som kan oppleves som tungvindt å ta av og på for lufteturer.

 

Så da håper jeg at Buddy Belt kommer til å være det tredje i "alle gode ting".

Hva synes du om sela?
Dersom du allerede har ei Buddy Belt sele, opplever du den som god i bruk? Er hunden fornøyd?

 

#sele #seler #dachs #dachshund #harness #buddy #belt #merle #dapple #brown #chocolate #brun

 

Pelsdyrene

I dag skulle vi egentlig på Rørosmartna, men været var så dårlig da vi sto opp så vi bestemte oss for å droppe det:-/
Vi skal å farte litt til uka, så det får vel gjøre opp for mankerende farting i dag.
Istedet har jeg sittet å kikket i bilder fra året som var, så her kommer et lite bilderas av hundene. 
Jeg har foresten funnet ei super sele for dachser som jeg driver å prøver ut for øyeblikket. Det kommer en post om den også i løpet av de nærmeste dagene!

Hundene lever i beste velgående alle sammen. Mocca er blitt gamlere, frøkna blir jo 10 år i år.
Maja har sannelig begynt å få seg en liten lys bart hun også, og Hera suser rundt og koser i fang dagen lang hun.
Tempo er blitt mer hvit enn svart nå, og Troika, ja- hun har ikke forandret seg mye=)

 


Hera elsker å kose med alle som lar henne få lov, noe min bror demonstrerer ganske bra i det øverste bildet



Maja leker i snøen



 


Elsker dette bildet <3


Hera liker å ligge i vinduskarmen,..hun er også veldig glad i å lete etter småkvister som hun kan gnage på



#doxie #dachs #dachshound #dachshund #laika #husky #brun #brown #chocolate #merle #dapple
 

Enkel snacks å lage når man bare er litt fysen

Av og til er det bare slik at man har lyst til å proppe i seg mat 24/7.
Og det er faktisk ikke alltid like lett å la være å gi seg hen til disse lystene, så når man ikke klarer å stå i mot så kan man like gjerne lage seg noe som er -litt- sunt.

 



Her er yoghurt naturelle, som jeg blandet litt kokosmelk inn i for å få en litt søtere smak.
Hakkede nøtter (mandler, hasselnøtter, valnøtter- bruk det du liker best)
Så litt frosne bringebær, og hakket mørk sjokolade. Du varierer selv med hvilken bær eller frukt du vil ha i.
Helt til slutt litt flytende honning på toppen. Dette pleier jeg å sette i fryseren ei stund, for jeg synes det er bedre når sjokoladen blir så kald at den knaser:)

Nam nam

 

#kokosmelk #naturelle #yoghurt #sunnsnacks

Hva skjedde med ekornet?

Tidligere i sommer postet jeg om et skadet ekorn som vi tok inn for at det skulle kvikne litt til.
Vi hadde ekornet inne i to- tre uker, og det spiste godt fra første dag. Dette ekornet likte særdeles godt vannmelon, men kunne også nedverdige seg til å spise brød og nøtter.
Den kom seg litt etter litt, og vi slapp det fri når det så ut til å ha fått førlighet i begge føttene sine igjen.




MEN- her skal dere får høre. Utakk er verdens lønn. Ekornet holder seg rundt huset og spiser fra ekornmateren og det er greit, vi synes det er trivelig med ekorn ute i hagen. Ekornet hopper seg også ned til hundegården, og klartrer ned i matkoppene til Tempo og Troika, og dette er nja,... noe det får gjøre på egen risiko. Det er litt irriterende når hundene oppdager det og begynner å bjeffe, men ikke mer enn at man klarer å leve med det.

Det utakknemlige lille krapylet har også begynte å rasere jordbærlandet mitt, som jeg har laget nå i sommer. I alle år har jeg gledet meg til å få eget hus og egen hage, for da skulle jeg lage meget skikkelig bra jordbærland.




Jeg har kjøpt skikkelig jordbærplast, og bestill jordbærplanter fra Troms, slik at de skal være hardføre nok for klimasonen her på på kvikne. Og så presiserer det lille gnagerkrypet å kreke seg inn i jordbærlandet mitt og rive kart av plantene mine. Ei eneste lita bær har klart å få litt rødfarve på seg, og dagen etterpå var den borte. Jeg må daglig rydde vekk kart fra plasten som er revet av og gnag litt på. Om dette fortsetter så utstedes det fellingstillatelse på ekornet. Slikt blir det nemlig krig av!

 

#ekorn #jordbærslang

En liten post om Hera

Jeg henger virkelig på etterskudd med å poste på bloggen her. Jeg skal prøve så godt jeg kan å få postet mer, men
Nå får dere i alle fall en liten oppdatering på hva som har skjedd med Hera i det siste.

I begynnelsen av sommeren fikk hun fornyet vaksinen sin. Hun var veldig flink hos dyrelegen, og fikk fine kommentarer om gemytt.
Samme dag som hun fikk vaksine var vi også på Tynset og trasket hele dagen i forbindelse med at gubben hadde stand med jobben. Vi tok vaksinen tidlig på dagen, og alt så bra ut. Så tok Gubben henne litt bort i standen og hadde henne der en times tid, da han kom tilbake med henne så jeg med en gang at noe var rart med henne. Halve ansiktet var begynt å svulme opp, så vi dro rett til dyrelegen. Jeg vet ikke om det var en reaksjon på vaksinen, eller om ble stukket av noe. Gubben så jo ikke etter henne hele tiden. Hadde dette vært hvilken som helst annen dag ville vi nok ikke dratt til dyrelegen, da hun ikke hadde pusteproblemer eller noe slikt, men siden dette var samme dag som hun fikk vaksinen ilte vi dit med en gang i tilfelle reaksjonen skulle bli verre (for hun hovnet fort opp). Hera hadde som sagt ikke pusteproblemer, eller ulyd på hjerteslagene, hun var ikke slapp og spydde ikke- så jeg tror nok at hun ble stukket, men hun fikk en kortisontabelett for å få ned hevelsen, og vi fikk en tablett med hjem, bare sånn i tilfelle det skulle komme tilbake utover dagen. 


Dette er etter at vi fikk tablett, og hevelsen hadde begynt å gå ned.

 


Vi har vært på utstillingstrening i Melhus to ganger, og det var veldig lærerikt. Hera går jo nesten aldri med halsbånd, vi bruker jo kun sele- eller hun får gå løs. SÅ det å gå med halsbånd, eller utstillings line ville hun ikke helt være med på.
I begynnelsen hoppet hun rundt som en gal, og var Veeeeldig fornærmet fordi hun måtte gå pent da, men hun lærte fort. På bordet var hun eksemplarisk, og hun lar alle få kjenne på seg og kikke i munnen uten noen problemer.

Utstillingstrening i Melhus. Richard og Troika er også med.
 


 

Grunnen til at vi var på trening var jo fordi vi skulle på utstilling også. Utstillings-jomfruer både jeg og Hera, så jeg hadde virkelig sommerfugler i magen første dagen da vi dro på utstillinga arrangert av sør-trøndelag dachshund klubb. Spesielt fordi kvelden før da vi skulle trene litt på å gå pent, slo Hera seg fullstendig vrang, og hoppet rundt som en kenguru før hun demonstrativt la seg ned på ryggen og nektet å røre seg av flekken. Jeg tenkte at nå går alt rakt til Hel****e når det gjaldt å gå pent på selve utstillinga, og med så mange sommerfugler i magen, og Heras krumspring i bakhodet ble det lite søvn den natten. Heldigvis var Hera eksemplarisk den påfølgende dagen.

Jeg har aldri sett en dommer som har kikket så mye i munnen til en hund som denne dommeren gjorde på Hera. Jeg tror han brukte nesten to minutter inni der, og til slutt lurte jeg på om han drev på så lenge bare for å se om Hera kom til å protestere etterhvert, men det gjorde hun ikke. Til og med ring sekretæren kommenterte at det var ikke så ofte en så en hund som var så rolig å ha med å gjøre, og at det var tydelig å se at hun hadde blitt trent godt på bordet.  Men her må jeg bare innrømme med en gang at jeg kun har hatt henne på bordet en gang hjemme, og en gang per utstillingstrening- så da tre ganger tilsammen. resten er kun Hera selv, og hennes herlige gemytt som står for.

Hun fikk kommentaren utmerket underkjeve og bitt, og særdeles trivelig temperament, og endte opp med en VG, hvilket jeg er  veldig fornøyd med tatt i betraktning at vi begge to er uerfarne når det kommer til utstilling.


 


 

Dommeren sjekker om Hera har alle tennene i behold
 

Vi var også på NKK utstilling på Lenangen dagen etter, og fikk VG der også, "men det beror på at hon er for tjock", sa dommeren, og det er jeg jo enig i. Hera har litt mer på beina enn de to andre her, og vi passer litt ekstra på godbiter og sånt når det gjelder henne. Jeg forstår det slik at mange blir litt skuffet når de får VG, men jeg skjønner ikke helt det. Jeg kunne ikke vært mer stolt jeg. VG skal kun gis til hunder av meget god kvalitet.


 

Hera var skikkelig flink til å stå pent, også den blikkontakten da, hun nistirret på meg i flere minutter mens vi ventet på at det skulle bli vår tur på bordet.
 

 

Ellers var hun også med på villmarksmessen som var i Elverum. Vi pleier å ha Hera med alene på slike ting, for Maja er ikke noe god innflytelse på henne når det gjelder det å møte nye folk og miljøtrening, så vi vil ikke at hennes oppførsel skal smitte over på Hera. Her fikk hun sannelig mange kommentarer, og både voksne og barn kom bort for å snakke med/om henne og stryke på. Hera er veldig flink, og tar alt nytt med stoisk ro, blir man stående litt for lenge legger hun seg langstrakt ut og dupper litt av. På plasser med mange føtter ble hun dog løftet for å unngå at hun skulle bli tråkket på.


 


 

 


 

"Sjekk leken min da!"  Hera viser stolt frem roadkill sauen sin
 


 

#dachshund #brown #merle #dapple #sjokoloade #brun #tan #minilong #dvergdachs #teckel #tax #utstilling #dachs #doxie

Sommartider!!

De siste månedene har det vært fryktelig mye å gjøre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg har hatt energi til alt. Jeg har sikkert gjort mer de siste mnd enn jeg vanligvis pleier å gjøre på et helt år.
Innimellom slagene har jeg ligget langstrakt ut på sofaen da, og jeg kjenner meg vel konstant som for lite smør som noen prøver å spre over ei for stor brødskive.
Jeg har til og med måtte avstå fra WoW i flere uker nå, også jeg som elsker å game da. Men midt i det hele, så kjennes livet godt!

Nå er det i alle fall på tide med et nytt innlegg her. Søsteren min master konstant på at jeg skal blogge, også vil hun at jeg skal linke til hennes blogg her, slik at hun kan få litt flere lesere- så jeg får vel gjøre det da. Therese har tenkt å flytte sørover for å gå på skole til høsten. Det gleder jeg meg til, for da får vi sett hverandre litt oftere:) (og kanskje hun kan komme å passe hundene av og til slik at jeg og gubben kan ta noen helger å reise litt)

Her har det vært ganske begivenhetsrikt i det siste. Innlegg om bading, utstillings- trening og veterinærbesøk kommer i løpet av de nærmeste dagene.
For litt over ei uke siden, så så jeg noe som hoppet så rart over plenen, med ei sjur jagende etter seg. Det viste seg at det var et skadet ekorn. Det er ganske mange ekorn her, og vi har lagt ut mat til både dem og fugler hele vinteren. Jeg sprang ut og tok på meg noen tykke hansker, og klare å fange ekornet med hendene. Vi fikk låne et kaninbur av naboene, så vi bestemte oss for å ta ekornet inn og ha det her til det ble friskere.

Når et ekorn er i så dårlig forfatning at man klarer å løpe det inn og ta det men hendene, da er det dårlig altså. Den bet likevel mye fra seg når jeg holdt det, jeg fikk til og med blåmerker på fingrene gjennom skinnhanskene og vottene jeg hadde på meg. Nøttulf, som vi har døpt den, klarte i begynnelse ikke å bruke bakbeina, den bare sleper de etter seg. Den klarte heller ikke å sette seg ordentlig opp når den skulle spise.

Klarer ikke å rette opp foten sin stakkars.

Her ser dere også hvordan foten henger slapt på siden.

Den hadde sår på ryggen og beina sine, så det er nok sikkert enten katt eller rovfugl som har vært på den. Om det var en mår tror jeg ikke det ville vært mye igjen av ekornet i det hele tatt. Egentlig trodde vi vel den kom til å dø ganske kjapt, for den var såpass skadet. 

Jeg la inn litt forskjellig mat til den, brødskalk, div. nøtter og litt vannmelon, og ekornet begynte å spise ganske rask, det tok bare et par minutter- så den må ha vært veldig sulten. Det at den spiste gav også litt håp om at den ville klare seg.

Nå har det gått litt over ei uke, og ekornet lever enda. Vannmelon og brødskorper ser ut til å være favorittmaten her.
Etter at vi tok det inn har det ikke prøvd å bite. Jeg får stryke litt på det, uten at det ser ut til å bry den nevneverdig, men vi lar den være i fred så mye som mulig.
Nå begynner den også å bruke bakbena litt mer aktivt. den har hatt gripefunksjonen i tærne i orden hele tiden, men har ikke klart å bruke resten av bena. når den har klatret i buret så har den ene foten bare hengt og slengt etter den. I dag brukte den begge bekbeina når den klatret. det går nok enda noen uker før den er i så fin form at vi slipper den løs, men jeg tror nok at ekornet blir så friskt etter hvert at den klarer å hoppe rundt som før:)



#ekorn #skadet #ekornmat #inne #nøttulf

De tre små kopplammene

Da vi kjøpte huset vårt, fulgte det med en stor fjøs også.
Den har nok sett sine bedre dager, men er ennå lenge til den må kondemneres.
I mange år har den vært vært brukt til oppbevaringsplass for alskens rusk og mannskit, så nå  var det på tide å ha en liten opprydning der.
Gubben har virkelig stått på og gjort i stand det rommet som tidligere ble brukt til stall.
Vi har nemlig fått inn tre små leietagere, og de måtte ha en grei plass å bo. Brødrene mine fikk i oppdrag å finne passende navn til disse kopplammene

Dette er Leia, hun er den minste av de tre, men er kvikk og i god form


Hun som kommer luskende i front heter Sofie, hun har den kviteste ulla og er den som er mest kjælen. Den store bak er Ida, hun er den som er mest spretten. Litt skummelt å være ute for første gang 

I dag var det varmt og godt ute, så da fikk lammene komme ut å lufte seg, de syntes det var best å holde seg i nærheten av han matfar

Hera fikk komme ut å hilse på hun også





Det er trivelig å ha litt liv i fjøsen. Planen er å få tak i noen kyllinger eller høns også etterhvert. Med et jordbærland under utvikling og drømmen om et drivhus er vi nesten oppe i småbrukstatus nå:)

#kopplam #flaskelam #pattelam 

Samosa- den spicy trekanten du ikke kan si nei til

For noen år tilbake smakte jeg på samosa for første gang. Det var varmt, sterkt og godt.
Jeg har siden ofte tenkt tilbake på disse knasende godsakene, og hatt lyst å spise det igjen.

Ikke før jeg fikk airfryern min har jeg tenkt på å lage slike selv. De skal egentlig friteres i olje, men jeg liker ikke alt dette styret og griset med oljen.
Nå som jeg har airfryeren friterer jeg alt med luft, mye lettere og ikke minst sunnere.

Jeg leita meg gjennom oppskrifter, leste gjennom ingredienser og endte opp med dette
Etterhvert har jeg tenkt å prøve å lage xawaash, som er en somalisk krydderbladning som man skal bruke i samosa, men frem til da må jeg nøye meg med helt vanlig krydder. 

Dette trenger du for å lage fyll til samosaen, det blir ca 10-14 stk når du er ferdig, alt etter hvor store du lager trekantene dine, og hvor mye fyll du stapper i.
1 pk kjøttdeig
1 liten paprika som hakkes opp
2 fedd hvitløk, hakkes eller presses
1 liten løk som fin hakkes
1/2 dl erter
ingefær, fersk revet- eller fra krydderglass
1ts korriander
2 ts kumin
1 hakket chili
(3 ts +/- samba olek(chilipasta om du vil ha litt mer futt i) 

 

Fremgangsmåte:
Brun kjøttdeigen. Du kan med fordel ha hvitløken oppi helt fra begynnelsen.
Ha oppi løk og krydder, smak til. Når det kjennes ut som du har hatt oppi så mye krydder som du liker så blander du inn erter og paprika.
Om det er mye væske i fyllet ditt, så prøv å få tømt ut så mye som mulig, vårrullark blir fort porøse om de blir fuktige.
La fyllet avkjøle seg noe før du begynner å brette samosaene. 

Samosaen brettes i trekanter. De første samosaen du prøver deg på, blir nok ikke å se helt perfekt ut, men her er det bare øvelse som skal til.
Jeg blir å legge ut bilder senere av hvordan brettingen foregår.
Du trenger et vårrullark som er rektangulært. Her kan du enten klippe vårrullarkene i to, da bruker du ikke så mange ark, men samosaene blir veldig tynne, og dersom det er mye væske i dem kan de bli ødelagte fort. Jeg pleier å ta ett ark som jeg bretter over 2-3 ganger slik at det blir rektangulært, og i passende str.

Når samosaene er ferdigbrettet kan du enten fyse dem, eller steke dem med en gang. Du steker dem på samme måte som vårruller. Enten friterer du dem i olje, eller så kan du steke dem i varmluftsovn på ca 200 grader til de er sprø, eller i arifryer som gir et mye gjevnere resultat enn en vanlig varmluftsovn.

Du serverer samosa med ris, salat eller annet tilbehør, det er også vanlig å legge ved sitronskiver og dryppe sitronsaft inn i samosaen etter at man har spist av den første kanten. Dette er veldig godt. 

 

#samosa #sambosa #oppskrift

Stirr, den automatiske vispen. En hjelpende hånd, eller noe som hører hinmannen til?

En av mange bloggeres store drøm er å kunne teste ut produkter for div. leverandører.
Det er liksom noe eget  ved det, å få noe gratis. Ordet klinger så bra, og det at noen velger deg til å teste ut produkter er en slags tillitserklæring.
Nå har ikke jeg testet ut så  veldig mye på bestilling enda, når jeg har skrevet om ting, så har det som regel vært noe jeg har brukt hardt oppsparte slanter på, men som har imponert meg til den grad at jeg har valgt å skrive om det i ettertid.

Jeg kommer aldri til å anbefale noe her på bloggen som jeg selv ikke er fornøyd med. Derfor har jeg følt meg litt i klemma og ille til mote nå.

Nettbutikken Coolstuff.no ga tommelen opp og sendte meg ikke bare en, men to ting for å teste ut. Jeg ble spurt om hvilke type ting jeg kunne tenke meg å teste, og med tanke på at jeg fort blir veldig sliten av, ja, alt- så er det som kan forenkle hverdagen til stor nytte og glede.
Denne nettbutikken selger mye gadgets, og ellers saker for å gjøre hverdagen litt lettere og morsommere, det liker vi!
En automatisk visp, og en skjortebretter var det som ble sendt. Nå er det en stund siden jeg fikk disse i posten, jeg har bare somlet mye og lenge med å skrive innlegget. Jeg har valgt å skrive ett innlegg for vispen, så du nå sitter og leser på- samt et for skjortebretteren, og det innlegget kommer når det kommer og i hvert fall ikke før:)
Leveringstiden fra Coolstuff.no var veldig kjapp. Det tok bare et par dager før jeg hadde tingene hjemme hos meg. Kundeservice svarer også rask og informativt på det man lurer på. Selv om denne vispen ikke er et produkt jeg kan gå god for, er det mye annet i denne nettbutikken jeg har planer om å anskaffe meg etterhvert.

Hovedgrunnen til at det har tatt så lang tid å få skrevet dette, er at jeg har vært veldig missfornøyd med denne vispen da. Jeg har virkelig prøvd å lete etter måter å bruke den på, hvor den kan skinne og faktisk gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte, men det har jeg ikke klart å få til.



 Klikk på bildet for å komme til produktet i nettbutikken 

Jeg har sett på slike automatiske visper en stund, og tenkt lenge og vel at dette må da være kjekt. Jeg blir fort sliten, og av og til er det så ille at jeg er nødt til å sitte mens jeg lager mat. Da hjelper det på å ha ei gryte eller to mindre å røre i. Så da jeg fikk tilbud om å få denne for å teste den ut var det julaften og 17.mai på en gang. Vel, så mye jubel var det kanskje ikke, men jeg ble i alle fall glad:)

Vispen går på batterier, det følger ikke med. Jeg har ennå ikke klart å bruke opp batteriene på vispen her, og jeg har brukt den endel nå- så det er jo ett pluss da. Så vispen kom i posten den, og jeg tenkte at her skal vi få sett hva den er god for først som sist. Den kommer i to deler, en topp med motor, og så en del for armene. Det jeg stusset aller først på var at røredelen på armene til vispen er veldig korte, og det kunne se ut som at den ikke vil nå godt nok i midten. Det viste seg jo siden at jeg hadde rett i det, mye til oppvaskerens irritasjon.

Middag ble laget og med saus som tilbehør var det naturlig at vi putta vispen oppi den gryta. Måten vispen fungerer på er at den vibrerer slik at den snurrer rundt i kasserollen.
Mye vibrering og flytende væske= sprut og gris på hele komfyren! Sausen ble nesten ikke brent, men det var blitt en tykk hinne i bunnen på sausekasserollen, med en ekstra stor opphøyning i midten hvor vispen ikke når godt nok- her dannes det en slags stillestående sone og det er ikke bra. Jeg prøvde den siden i to sauser til, bare for å sjekke om den virkelig var så dårlig som jeg husket at den var, og det var den!

Jeg funderte litt på det der, og konkluderte med at det kanskje er best å bruke vispen i litt større kasseroller, hvor kanten ikke er så lav at den får sprutet alt innholdet ut på hele kjøkkenet. Så en ukes tid senere prøvde vi oss på fiskesuppe. Den er kraftig denne vispen, det skal jeg si dere. Også her klarte den å prestere å fiskesuppelegge store deler av komfyren. Høye kanter var tydelig ingen hindring for vispen, eller kanskje den så på det som en utfordring og brukte all sin kraft på å få så mye suppe som mulig over. Etter å ha stått og sett på ei stund, og passet på at varmen var lav nok, trakk jeg meg tilbake for å bytte til tørre klær;)
Det var vel kanskje ikke så ille at det måtte et klesbytte til, når jeg tenker etter, men jeg gikk i alle fall i stua. Der og da kjentes det veldig godt å ha en visp som ikke trenger en hånd til å røre seg rundt. Jeg rugget meg godt til ved pc'n, og skulle virkelig kose meg mens maten laget seg selv. Den gang ei. Etter et par minutter begynte et å komme fryktelige ulyder fra vispa på kjøkkenet,  toppdelen med motor hadde nesten vibrert seg ut av delen med armene, så da var det bare å trykke den på plass igjen. Etter at suppas koketid på ti minutter var over, var suppa brent godt i bunnen til tross for at varmen sto på det laveste hele tiden. Gubben begynte på dette tidspunktet å skule stygt bort på vispen ved hver anledning som bød seg. Man får kanskje et sånn hat-forhold til ting som brenner maten, og griser mye når man er den som har oppvaskansvaret?

Nå begynte jeg å bli rådløs. Jeg hadde jo fått dette gratis, og jeg begynte å føle på det å skulle skrive noe negativ om en gitt ting- det føles veldig utakknemlig ut. Jeg bestemte meg for å gi vispen en sjanse til. Kanskje den kunne brilliere i en grøtgryte. Her var ikke innholdet så tynt at det kunne sprute til alle kanter, jippi!
Dessverre var grøten for tykk, så vispen kom seg nesten ikke rundt i det hele tatt. Prosjektet ble avblåst nesten med en gang, og en manuell visp fikk vikariere for den automatiske.

Så vispen fungerer ikke i små gryter med f.eks saus i. Den fungerer heller ikke i større suppegryter med rundt en liter væske i. Det spruter saus og suppe til alle kanter, og er kasserollen lett må man passe på så den ikke vibrerer av plata.
Man kan ikke ha den i for vide gryter, for da får den ikke rotert seg fort nok over hele området, så jeg konkluderer med at dersom du har ei veldig sylinderforma høy gryte, med liten diameter, som du ikke får armen ordentlig ned i for å røre oppe, da kan kanskje denne vispa være noe å bruke der. Ellers fungerer den veldig dårlig til det meste.
Dersom jeg hadde brukt penger på å kjøpe denne vispen ville jeg blitt utrolig skuffa, kanskje til og med benyttet meg av angreretten på den.
Coolstuff.no har imidlertidig muligheten for å publisere meninger om produktene deres i nettbutikken, og her skrives det bare godord om vispen, og det forvirret meg ganske mye. Kan det være mulig at noen faktisk er fornøyd med denne saken? 
Jeg kan liksom ikke skjønne at Så mange er fornøyd med et produkt som er så dårlig. Men man har jo folk som bruker crogs offentlig også, så man skal se mye før øynene faller ut.

Jeg må jo si at ideen om en automatisk visp fremdeles er bra! En automatisk visp kan være et uvurderlig hjelpemiddel for mennesker med gikt, eller som av andre grunner har problemer med å bruke hendene- eller dersom man rett og slett ikke har hender i det hele tatt.
Akkurat denne modellen lever  ikke opp til forventningene (styr unna). Nå vet jeg i alle fall at det jeg skal se etter i en automatisk visp er at den kan festes på kanten av gryta, slik at den trekker seg rundt via festene sine, samt en som har armer som rekker over hele bunnen.

 

#stirr #automatisk #visp #coolstuff.no

Dagens tips

Dagens og dagens er vel å kanskje ta litt hardt i, for dette blir vel neppe en daglig ting, Men det er i alle fall et tips for dagen i dag.
Dette tipset er hentet fra den legendariske boken Kama Sutra.
Etter å ha kikket litt i boken på mammutsalget, bare måtte jeg ha den, og når dere har lest tipset selv vil dere nok skjønne hvor viktig det er å ha en slik bok for hånden.

 

Hvordan beseire henne
Når du har funnet en kvinne som har fanget din interesse må du bli kjent med henne. Du må rett og slett skape situasjoner hvor hun kan se deg. Når dette første målet er oppnådd må du få henne til å vite hva du føler for henne. Dette kan du gjøre på følgende måte:

"Du kan trekke i barten din, lage en lyd med neglene, ringle med smykkene dine, bite deg i underleppen eller gi andre tegn som viser dette. Hvis hun ser på deg snakker du med dine venner om henne og viser henne hvor fri og utvungen du er. Mens du sitter ved siden av er kvinnelig bekjentskap, gjesper du og viser at du kjeder deg. Vri kroppen utålmodig, trekk øyenbrynene sammen  og vis at du er totalt uinteressert. [...] Lag merker eller mønster på bakken med neglene eller en pinne for å tiltrekke deg hennes oppmerksomhet. [...] Så snart du har oppnådd denne intimiteten, kan hun få møte din hustru, og de to kan sitte sammen og ha private samtaler i enerom."

Så der har dere det gutta boyz, oppskriften på hvordan kapre drømmedamen. Jeg kan vedde på at de fleste av dere har gjort det helt feil før, og jeg håper dere nå har fått dere en tankevekker.
Lykke til!;)

 

 

#kamasutra #sjekketips

Rørosmartnan

Så har jeg vært på min første Rørosmartna.
For meg som er vant med små messer som for eksempel markedet i Bossekop, var dette en stor overgang. Her var det gate opp og gate ned med boder, og lukta av gode varer som var til salgs kjente man på lang vei. Nå har jeg ikke vært på Røros før i forrige helg, og jeg må si jeg ble like imponert over selve byen som av martnan.
Det ser jo ut som man har gått 100 år tilbake i tid når man kommer dit. Hit skal vi absolutt flere ganger. Kan tenke med det er en vakker plass å besøke om sommeren også.

 


 Denne gata er så og si midt i sentrum, det skulle man ikke ha trodd.

Til Rørosmartnan kommer det hvert år lasskjørere. Før i tiden var Rørosmartnan et viktig handelsmarked, hvor landbruksvarer ble solgt og byttet. Mange lasskjørere kommer langveisfra, noen til og med fra sverige. Disse starter opp så tidlig som ti dager før selve martnan begynner, og kjører med hest og slede i de samme rutene man tidligere var avhengige av å bruke for å komme frem til Røros. Slik er de med på å holde gammel tradisjon i hevd.

Et lite galleri vi fant inne i ei bakgate

Hera fikk være med oss til martnan. Hun fikk henge på armen på de stedene det var tett med folk, kunne jo ikke risikere at hun skulle bli trødd på. Ellers spankulerte hun rundt selv. Hun tok det hele med stoisk ro, og var veldig interessert i å snuse der hvor hestene gikk. Hun fikk ellers hilse på et par andre hunder, og vi møtte til og med en annen brun merle dachs der:) Det var derimot ikke like hyggelig da en diger hund med anti-trekk grime kom i full fres mot oss med en mann på slep. Gubben var snar å plukke opp Hera da, og mannen klarte nå å stoppe hunden før de kom bort til oss, men de brukte veldig lang tid på å komme seg av gårde igjen etterpå, tror han måtte justere grima noe mer før de satte i sted videre.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Denne mannen hadde i alle fall ikke tenkt å fryse de dagene han sto i sin bod.

Disse eplene ser farlig gode ut

Så får jeg  vel avslutte denne posten med å legge til dette bildet av kanskje de styggeste utstoppede dyrene jeg noen gang har sett. Taxidermy gone wrong.

#rørosmartnan #lasskjører #taxidermygonewrong

Reiselyst

Jeg har skikkelig lyst til å reise for tiden. Til en eller annen varm plass og bare ligge på ei strand og kose meg i et par uker. Ikke vet jeg hvor destinasjonen er, eller hvor lenge jeg vil være der. Jeg har heller ikke funnet ut når jeg skal dra. Men at jeg har lyst på litt mer sol og varme, det vet jeg!
Problemet er at jeg har ingen å reise med, gubben som jobber har meldt seg "frivillig" som hundepasser.

Jeg er dessuten alt for pysete til å reise alene på ferie. Skulle gjerne sagt at det å hive seg på et fly og backpacke verden rundt alene ikke er et problem. Men det blir i så fall løgn. Til mitt forsvar skylder jeg på evolusjonen. Mennesker er flokkdyr og liker å bevege seg i samsvar med andre mennesker i bevegelse. Dessuten trenger jeg å ha en buffer i tilfelle ei krokodille eller en hai skulle finne på å angripe. Det kan faktisk skje!
Det er ikke nødvendigvis det at jeg må ha noen å holde i hånda som er problemet (Jeg har virkelig ikke lyst til å gå å leie rundt på noen konstant i to uker! ), men bare det at man har noen man kan spise sammen med, og ellers ha en slags samhørighet med uten at det blir påtrengende kleint. 

Jeg har lyst å ligge på den stranda der,...

 

Når man i tillegg er introvert, så er det å bli kjent med nye folk ikke så lett. Synes jeg.
Kanskje jeg rett og slett bare må finne meg en reisevenn O_O

Er det andre introverter med reiselyst der ute? 
Så kan vi skule på hverandre over kanten på ei bok (på ei strand eller ved en bassengkant:), mens vi prøver å unngå å holde en samtale gående. 

 

Bill.mrk
Reisefeber

 

 

 

#reisevenn 

Om alt for mye søvn, og alt for korte dager

De siste ukene har jeg sovet mye, selv etter min egen målestokk. I går sovnet jeg i 7 tiden på morgenen, og våknet  i 16 tiden. I mellomtiden var også folk innom og satte inn rør i pipa, sånn at vi endelig kan få fyrt med ved her. Når jeg sover, så sover jeg tungt, og selv om det har vært både gåing på taket, borring i mur og gud vet hva annet, så sov jeg meg gjennom alt. Selv Maja brydde seg for en gangs skyld ikke om at hun hørte lyder fra folk som ikke er meg eller gubben i huset. Hun var sikkert trett hun også.



Jeg fikk i alle fall kreket meg ut av sengen etterhvert, og slapp hundene ut, samt at Tempo og Troika fikk seg mat. Man skulle nesten tro at når man har sovet så lenge, så skulle man klare å holde seg oppegående en stund, men den gang ei. Med Gubben på kurs som inkluderte overnatting var det kanskje like greit at jeg ikke orket å lage noe ordentlig til middag. Det er lenge siden jeg har spist Hold- it nå, på ett tidspunkt pleide jeg faktisk å like dem. Kankje de var bedre før, eller jeg var mindre kresen. Nå fikk jeg presset i meg to, men fy hvor stygge de var! Det blir lenge til jeg kjøper slike igjen. Så etter å ha vært våken en times tid, og fått i meg denne stusslige middagen, sluknet jeg som et lys på sofaen og våknet ikke igjen før i 22-23 tiden. Det burde kanskje ikke være så overraskende, for jeg har vel sovet i ca 15 timer (+/-) hver dag de siste ukene,.....

Jeg merker veldig godt at vi bor sør for polarsirkelen nå. Det er dagslys her, hver dag! På julaften var det faktisk lyst ute på formiddagen, ikke bekmørkt ute slik det har vært alle andre julaftener oppe i nord. Jeg trives veldig godt her. Jeg liker huset vårt, med alle rommene, at det er høyt under taket, matboden som er stappe full:) Det er dog litt dumt at den store postkassen vår ødela seg en dag og lot lokket sitt fly av gårde. Så nå har vi bare en slik vanlig grønn postkasse igjen. Den er litt i minste laget for en ivrig Ebayer, syns jeg.

Ellers har vel alle hundene her i huset hatt løpetid samtidig. Vi merker ikke så veldig mye til det, bortsett fra et par flekker her og der,..samt at de rir på hverandre etter tur, men så lenge en ikke blir trakassert nevneverdig mer enn de to andre, så de har nå fått lov til å holde på slik. Værre har det vært for en i området som har hannbikkje. Bikkja har visstnok travet ustoppelig rundt i huset de siste ukene, og hold han fra nattesøvnen med ei skjærende uling. Enda godt at  de bor såpass langt unna at vi ikke har hørt noe til det:)

Vi har jo fått oss ny sofa også jo, ut med det gamle grønne spetakkelet som stod her. Nå mangler vi kun litt ordentlig belysning i stua, så begynner det å bli bra!  Jeg får vel kanskje ta noen flere bilder en dag det er litt mer lys, men jeg har rett og slett ikke giddet å gjøre den enda.
 
Bortsett fra ny sofa har vi også fått satt inn ei kjøkkenvifte som ikke bare resirkulerer luften (slik den som var her fra før gjorde), men faktisk kvitter seg med den også. Dere skulle ha sett hvordan det så ut her etter at vi hadde hatt pinnekjøtt stående å dampe i flere timer. Det var vått på veggene ut i gangen! o_O   Vi feiret den nye vifta med å spise taco for første gang siden vi flyttet hit. Det var godt, og nå har vi spist taco to ganger på bare ei uke! 

Fineste lille Hera

På tide med en bildepost igjen:) Ikke så lett å få tatt skarpe bilder av disse småtrollene nå når det begynner å bli skjømt ute, men det går såvidt.
Tenker Hera har vokst seg ferdig nå, hun er blitt omtrent like stor/ lita som Maja. Pelsen er ikke av det tykkeste slaget, men den vokser seg nok til med tiden.















 

Honninglys av bivoks <3

Da jeg var lita  var jeg på juleverksted, der lagde vi blant annet honninglys av bivoks. Den julen var det honninglukt i hele huset når lysene var tent, og det er den best luktende julen jeg kan huske. Siden da har jeg bestanding hatt lyst til å lage flere slike lys, men det har liksom aldri blitt noe til.

I år derimot, da fikk jeg endelig karret meg til å bestille bivoks fra Honningcentralen. Jeg tenker jeg betalte en ca 500kr for 5kg bivoks og veker, 1 kg voks gir ca 30 lys da, så det er ikke altfor ille med tanke på pris.

Jeg smeltet noe bivoks i vannbad og helte over i telysglass, resten av bivoksplatene delte jeg diagonalt i to, og rullet meg lys av de. Her har det luktet deilig honning i huset i 2 mnd allerede. Noen lys sendes i førjulsgave til venner og famile, resten blir her <3 




#honninglys #bivoks #hjemmelaget #hjemmelagd #honning #lys

Så er det snart jul igjen!

Her har tiden flydd.
I det siste har vi har vært i Trondheim og handlet julegaver, bursdagsfeiring hos naboen, middag hos sjefen til gubben,... og mye mer. En god begynnelse på dagen i dag var julelunsj med deilig koldtbord på samfunnshuset her. 

Bygda har tatt oss godt i mot. Kan ikke klage på det. Her kjenner vi allerede flere lokale enn hva vi gjorde etter å ha bodd 8 år i alta. Vi trives, og har det bra!

Denne jula blir hverken jeg eller gubben å dra til familiene våre. Første jula alene, bare oss. Det blir litt rart, men forhåpentligvis koselig også. Naboen har allerede deklarert at vi er hjertelig velkommen dit bort til julekos om vi har lyst til det. Så det blir vi nok å gjøre:)

I morgen begynner jeg så smått med julekakebaksten. Både jeg og gubben kommer nok til å trille rundt her i huset før desember er over.

Det er jo syv slag som "skal" bakes, men siden det bare er oss to, så har jeg ikke pleid å lage mer enn to- tre sorter.
I år er det disse som står på listen:

Spekelasi
Cola kaker
sarah Bernard (ikke lagd før)
Pepperkake fudge (teknisk sett ikke kake,..men men=)
Sjokoladekjeks
Klubboller
Kransekakestenger 
Sjakkruter 

Så i morgen skal det bakes og tas bilder, ikke sikkert jeg rekker over alle slagene- hverken i morgen eller i løpet av jula, men skal forsøke i alle fall! så skal jeg se om jeg klarer å være litt kjappere enn vha jeg vanligvis er, og få lastet opp oppskrifter og slikt veldig fortløpende. Er jo ikke noe vits med julekakeoppskrifter i januar:p  Det er vel ikke mye av dette som er definert som en av de syv sortene, men det får så være. Blir det litt for mye for bare oss to, så får man kanskje heller dele litt bort til naboer- og aller helst lokke dem på besøk=)

 

 

 

Midt i oktober

Tenk så fort tiden flyr.

Nå har vi bodd her i hedmark nesten to mnd. allerede. Jeg har rukket å være gressenke i to uker mens gubben har vært nordpå på jakt, vi har pusset litt opp i stue og gang, laget et lass med kjøttkaker, og sett gresset gro. Ja, for det gror nesten litt enda her nede i sør, så faktisk ei blå blåklokke i dag på tur, det er ikke værst det!

Men denne posten er egentlig ment å være dedikert til lille Hera, det er jo tross alt hun som vokser og forandrer seg mest i flokken vår, og sånn sett den artigste å få på film for tiden. Nå har hun hverken bajset eller tisset inne på snart en mnd. så hun er vel så godt som renslig nå=) Når vi går på turer hvor hun kan være løs har vi henne mest med Tempo. Mocca er så langøret at vi vil hun skal bli stø på innkalling før de to får gå løse sammen, og Maja er så mye lyd i når man støter på andre levende ting, at det er greiest at Hera har fått blitt skikkelig trygg på seg selv først, for den tåkeluren kan sette en støkk i hvem som helst.

Uansett, nå er det nesten to mnd. siden jeg har postet en bildekavalkade av Hera, og det er jo aaaaaalt for lenge siden. Det er vel sånn det går når man flytter og datakabler blir forlagt. Senere kan jeg friste med oppskrift på kjøttkaker av elg...MMMmmmm

Så da begynner vi da, disse bildene er nok fra i begynnelsen av august tipper jeg. Hera har bånd på, noe hun ikke er vandt med, og må derfor protestere litt.

"men ser du ikke at jeg ikke vil ha bånd på da?!?"

Hera lurer på om det ikke er meningen at man skal dele på godsakene eller?

 

Her har vi kommet til huset vårt. Hera hjelper til med å sette opp kommode.

",.. også må du skru den ned slik og litt til høyre ja,... Hera syns "han far" er flink!"

etter endt skruehjelp er det godt å få ta seg en blund

Kampen om oppmerksomheten  =)

Overvær,..... noen lager seg noe godt å spise!

Hera har flyttet inn på hybel. Plassen ble så populær at nabohylla ble innflyttet med egen seng dagen etterpå.

Dachseører<3

Denna lua måtte prøves, men gikk i søpla etterpå. Det holder med ett bilde av den syns Hera=)

Og helt til sist, dachsferske bilder av den lille Heraen

Hera og Tempo, to gode venner på tur
 

#dachshund #dachs #chocolate #brun #brown #merle #dapple #marble #tiger #puppy #valp #kvalp #hvalp

Hera vokser seg til

Snart er Hera 5 mnd. Hun har blitt riktig så stor nå, eller stor og stor,..hun har i alle fall blitt større enn hva hun var. Hun har også, mener hun, en fremtidig karriere som flyttehjelp OG malingshjelp- noe hun mener en hvit haletipp er med på å bevise. Selv har vi vårt svare strev med å holde henne unna nymalte rom.

"Hva vil jeg egentlig bli når jeg blir stor,..?" Lille Hera undrer

 

Hun er slik en fantastisk liten hund, at jeg tar meg selv ofte i å tenke hvor heldig vi var som fikk henne. En liten klippe av stødighet og personlighet er hun, fjolsete og leken... og kanskje det til og med kan glimptes et aldri så lite snev av humor i henne:)

Hera gjør sitt for å holde skjegget rent!

 

"menne duh,... du legger vel ikke ut bilder hvor jeg ser rar ut?"

 

Hun er ikke redd for støvsugere, og jakter gjerne på dem i tandemstil med Mocca som anfører. Maja har perfekte lange ører å henge i, og finnes det bedre tyggeleker enn neser? Ellers er hun heller ikke redd for å utforske. Trapper bestiges i uhorvelig fart, og det å spøle rundt på teppegulv, det er gøy det.

Er ganske greit å få ligge å varme seg litt under dyna, syns Hera. Maja er enig.

At solflekken på gulvet er det beste stedet på jord, det kan vel en haug med dachser fortelle deg.

 

I dag har vi trent på fellesdekk, og hun har tatt det ganske kjappt egentlig. Med tre dachser på gulvet, og samme antall fat med fristende delikatesser på, så var det bare å knipse et bilde så fort man er god for. Hera kaster et blikk bort på de to andres fat, som for å forsikre seg om at det er rettferdig fordelt. Sekunder senere, etter klarsignal fra meg, var det fornøyd slafsing som runget i kjøkkenet.

Flinke lille Hera
 

#dachs #dachshund #brown #merle #dapple #brun #sjokolade #chocolate #valp #puppy #hvalp #kvalp

Kjøttsuppe, kanskje den sunneste middagen denne uka

Jeg liker mat. Mat som er enkel å lage, som blir raskt ferdig og som smaker godt.
Det å eksperimentere litt med nye krydder og prøve nye retter gjør jeg gjerne.

Men i denne retten blir det ikke tilsatt noen ekstravagante nyheter innenfor smakløkenes verden.
NEI, her skal alt lages som det alltid har vært laget.

Middagen det er snakk om er selvfølgelig kjøttsuppe.
Jeg kan bare si det først som sist, purreløk?!? Ja, du liker kanskje ikke løk eller purreløk eller noe slikt, det trodde ikke jeg at jeg gjorde før heller.
Men purreløken, det er hemmeligheten bak en deilig smakfull kjøttsuppe. Uten purreløken sitter du igjen med en vassen dårlig kopi av hva som kunne vært ukas kanskje beste middag (i tillegg til den sunneste) Her kan du ved enkle grep gjøre kjøttsuppa til grønnsakssuppe også, det eneste du trenger å gjøre er å kutte ut kjøttet:)

Nam Nam, her er det bare å fråtse i vei. Ja, vannet ser grumsete ut, men det er mest pga buljong og hvitpepper:) No worries, det smaker helt fortreffelig!


Men hva trenger du for å lage denne suppa da?
Kjøtt, ca 1/2 kg av den typen du foretrekker. Storfe, svin, sau eller vilt- det meste går å bruke. Det er også godt å ha margbein oppi for ekstra smak.
4-6 gulrøtter
4-8 poteter
1/2-1 kålrabi
1/2- 1 purreløk 
kjøtt-/ eller grønnsaksbuljong.
2-3 l vann
1/2- 1 ta salt per liter vann (om kjøttet du bruker er usaltet)
pepper etter smak 

Jeg liker best mye poteter i denne retten, mens gubben foretrekker mye kålrabi og gulrot. Du trenger jo ikke spise de delene du ikke liker, men alt dette trengs for å sette god smak på suppa. 

Fremgangsmåte.
Del grønnsaker og kjøtt i passelige biter. NB: Purreløken skal ikke i vannet før helt på slutten av koketiden
Kok opp vannet og  ha i buljongen. Bruk buljong ut i fra angitt info på pakken, mest sannsynlig en buljongterning per halvliter vann.
Ha oppi kjøttet og la småkoke/ trekke i 15-30 min (alt etter hvor store kjøttbiter du har) Om det legger seg mye kjøttskum i vannet så skummer du det bare av. Ha så oppi poteter, gulrøtter og kålrabi. La koke i nye 15 min. Smak til med salt og pepper nå (Jeg bruker grovkorna pepper) Når alt dette har kokt i 15 min, så hiver du oppi hakket purreløk. Det skal koke i 5 minutter til nå, så er maten ferdig.

Nå kan du sette deg ned og nyte ei fantastisk god suppe. Ta gjerne noen brødskiver med smør på ved siden. En liten dæsj med hvitpepper over suppa er heller ikke å forakte.

 

Tips til å rense purreløk:
Ta av de groveste bladene. Del purreløken på langs Nesten helt ned til roten (men ikke helt)
Nå kan du enkelt vaske alle lagene i purren kjapt under kaldt vann i springen. Hakk så opp purren fra toppen og nedover. Siden den allerede er delt på langs trenger du ikke kutte den mer opp enn som så:)
 

 

#oppskrift #middag #kjøttsuppe #rense #purreløk #howto #grønnsakssuppe #

Helstekt lammelår

Dette er første gang jeg har laget lammelår selv. Ellers er vel det meste av sau som fortæres her mer av typen pinnekjøtt.
Jeg må si at dette ga virkelig mersmak. Nyyyyyydelig ble det. Ikke bare smakte det helt himmelsk, det var utrolig lett å lage også!

Det eneste du trenger for å lage et deilig  saftig og mørt lammelår er tid. Ja, og så et lammelår og noen ingredienser da.

Du bør beregne to-tre timer steketid, samt 30 min- 1 time til hviling av kjøttet (det er her hemmeligheten bak mørt og saftig kjøtt ligger).

Kjøttet bør også være romtemperert, så om du har hatt det i fryseren, så ta det opp en eller to dager i forveien. Er det kjøleskapkaldt ta det ut ett par timer før du skal lage det.

 

Spiseklart lammelår =)


Så, hva trenger man da, for å lage helstekt lammelår da?

- lammelår
-tilbehør/ saus du synes er godt (dette tilbereder du mens kjøttet står til hviling etter steking)
- 2 løk
- 3-4 gulrøtter
- 0,5 l vann
- 4 hvitløksfedd (eller fler om du vil)
-  2 ts salt, 1 ts pepper, 2 ts rosmarin
Jeg har i tillegg litt hvitløkssalt på, litt chilikrydder, og peppermix, men det er jo ikke alle som liker futt i alt de spiser. 

 

Og hvordan kombinerer man alt dette til å bli en ferdig middag?

jo, nå skal du høre.

Sett ovnene på 125 grader. Du kan også velge å ha lavere temperatur og lengre steketid for å få kjøttet enda mørere. har du tid til det kan du sette ovnen på f.eks 65 grader og la lammelåret ligge og godgjøre seg nesten ett døgn (du bør kikke litt etter på steketermometeret).

Du kutter løken opp i ringer eller båter, skreller gulrøttene og deler dem opp- så tar du både gulrøttene og løken og legger i et stekebrett med litt høg kant, hiv også vannet oppi her (du kan også ha en liten skvett vin oppi nå, om du synes det er godt).

Ta hvitløksfeddene og rens dem. Del dem så på langs i tynne, men ikke for tynne skiver. Stikk små hull i lammelåret, og dytt hvitløken inn. Bland sammen resten av krydderet og gni det over låret. Har du et steketermometer så setter du det i den mest kjøttfulle delen av låret nå. Pass på at det ikke blir stående borti beinet. Når dette er gjort legger du låret også oppi stekebrettet og setter det midt i ovnen. Det skal nå stå og godgjøre seg i 2- timer (for et lår på 2-3 kg). Du skal ta det ut når det er mellom 60- og 68 grader. Har du ikke steketermometer så lar du det bare stå og kjenner litt på magefølelsen når det er ferdig;) Husk også at kjøttets temperatur vil fortsette å stige med ca. 5 grader etter at du har tatt kjøttet ut og satt det til hviling, så ta låret ut når det er ca 5 grader igjen til det har den temperaturen du ønsker. Jo lavere temperatur låret tas ut på, jo mer rosa vil det være inni.

Jeg slo på varmlufta og varmen i ett par minutter på slutten for å få en liten anelse av stekeskorpe.

Når du tar lammelåret ut av ovnene så skal du pakke det inn i aluminiumfolie og la det stå å hvile 30-60 min, alt etter hvor lenge du klarer å vente. Vi hviler kjøttet fordi under stekingen har kjøttsaften samlet seg i kjernen. Under hvilingen trekker dette tilbake til hele låret og kjøttet blir saftig og godt. Begynner du å skjære i låret rett etter at du tar det ut, kommer all saften til å renne ut, og kjøttet blir tørt og frøsete.

Mens kjøttet hviler kan du lage tilbehøret. Jeg synes det er godt med fløtepoteter, men du bestemmer jo selv hva du vil ha til.

 

 

#oppskrift #lammelår #lammesteik #helstekt #lammestek #middag

Hjem til det ukjente....

For snart to uker siden kom flyttebilen. Vi brukte Vinjes transport og fikk til sendt to stk. fra Litauen. Kjempedyktige karer som jobbet raskt og effektivt. Det viste seg i ettertid at heller ikke et eneste glass var blitt knust under transporten. Tommelen opp til dere!

Så, for snart to uker siden la vi i vei. Gubben, 5 hunder i bilen, tilhenger og jeg. Vi startet fullpakket fra troms og satte kursen sørover. Vi kjørte og kjørte,..og kjørte,..og kjørte....og etter noe som virket som en evighet (men som nok var mer rundt 1 1/2 dags kjøring + 6 timers søvn) var vi fremme.

Det var dritskummelt!

Første dagen var det bare oss der, flyttebilen kom ikke før dagen etter med tingene våre. Så der lå vi det da, på soveromsgulvet og lurte på hva i all verden vi hadde gitt oss i kast med nå. Dagen etter kom flyttebilen, og vi fikk beskjeftiget oss med utpakking. Det var fremdeles litt skummelt, men nå begynte det å kjennes litt fint ut også.

Nå, nesten to uker senere, er nesten alt pakket ut og vi storkoser oss.
Vi mangler ennå masse møbler, slik som kjøkkenbord og en nogenlunde presentabel sofa, men det får komme etterhvert.

Vi har til og med begynt å lage litt god mat. I dag lagde jeg helstekt lammelår for første gang, og det var godt det! Mørt, saftig og smakfullt. En virkelig suksess! Oppskrift er på vei.

Internett har vi også fått ordnet oss, det ikke en dag for tidlig- abstinensene hadde fått seg et godt tak allerede;)

Huset er supert. Det kommer bilder senere, lover=) Dette er nok det største huset vi noen ganger kommer til å være i besittelse av, og det er deilig med mye plass. Til våren skal jeg starte et jordbærland, som jeg har drømt om i alle år.

Ellers har vi også noen maleprosjekter på gang. Gangen har allerede fått grunning og første strøk. Nå gjenstår bare utallige soverom og stua. 

 

Hera lever også i beste velgående. Dere skal få bilder av henne også- kors på halsen.

Les mer i arkivet » April 2018 » Februar 2018 » Oktober 2017

myobu

33, Alta

Er ei jente fra det kalde nord. Er ofte værsyk...veldig. Bekymrer meg for økonomien og klager på skatten. Unik? Ja! Slik som alle andre.


bloglovin

Norske blogger
Matbloggtoppen
Matprat

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer